Prosjektbeskrivelse.                      Til NTNU 
                                                Hovedfag i elektroanalytisk kjemi. 



I voltammetri utføres kvantitative og kvalitative analyser ved at man måler strøm som funksjon av påtrykt potensial i prøvecellen. Strømmen som måles er en funksjon av mengde stoff som blir redusert eller oksidert. Siden den kritiske faktoren er massetransporten til elektrodeoverflaten blir strømmen derfor en funksjon av massetransporten til overflaten. I voltammetri øker derfor strømmen ved økt masse-transporten til elektroden. I dag benyttes magnetrører til å besørge denne massetransporten. Magnetrøring kan imidlertid ikke benyttes i scannings tiden i analysene, da dette ikke gir tilfredstillende reproduserbarhet. Man ønsker derfor å finne en metode som også kan fremme massetransporten i scanningstiden, og gi god reproduserbarhet. Blant annet har ultralyd vært forsøkt, men resultatene har ikke vært tilfredstillende. Derimot er det indikasjoner på at lavfrekvent lyd kanskje kan gi bedre resultater.      
      
I denne hovedfagsoppgaven vil det bli benyttet lavfrekvent lyd (lyd i området 16- 16kHz). Det vil bli undersøkt om prøveløsninger ekponert med lavfrekvent lyd vil gi øket respons i polarografiske analyser (som f. eks. anodisk stripping voltammetri). Dette er metoder som fra før av er regnet som følsomme, og spesielt egnet for sporanalyse på tungmetaller i konsentrasjonsområdet 10-7 ned til 10-10 M. 

Innledningsvis vil det bli utført forsøk med mekanisk stimulering (risting) av løsningen / prøvecellen. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av en liten elektriske motor.  
Dernest vil det benyttes mer avansert utstyr som piezoelektriske summere, og minihøytalere koblet til moderne multimedia datautstyr. Selve lydfrembringenren (summern, høytalern) senkes ned i prøveløsningen hvorpå lydeksponering utføres under måling, som ellers foretaes under  normale analysebetingelser. Fordelene ved multimediadata utstyr er at man får kontroll med viktige variabler som frekvens, effekt og lydeksponerings tid. Problemet med å senke lydfrembringerene ned i væsken kan løses på forskjellige måte, som for eksempel; 

 -bruke lydhorn, og slik føre lyden ned i væsken utenfra, 
 -omslutte lydfrembringeren med en vantett membran, 
 -forsøke å støpe høytaleren inn i prøvecellen. 

Resultatene som fremkommer vil bli behandlet statistisk mot tilsvarende analyser for tradisjonelle metoder hvor kun magnetrøring benyttes. Det vil bli gjort forsøk med forskjellige prøvekonsentrasjoner, eksponerings tider, frekvenser og effekter.  



Trondheim, den 20.01.97                                                                                                         Øyvind Mikkelsen.